|
Folque
Folques musikk bygde på norsk
folkemusikk og rock, men hentet også inspirasjon fra ulike land og
musikkformer - alt fra bluegrass til barokk. Mesteparten av Folques repertoar
var i utgangspunktet tradisjonell folkemusikk, men etter hvert både
komponerte de og skrev egne tekster. De benyttet en rekke ulike instrumenter:
fele, mandolin, dulcimer, banjo, piano, fløyter, gitarer, bass og trommer.
Folque oppsto med utgangspunkt i visegruppa «Brød &
Vin» som ble til Folque i 1973. Selv om Folque tok utgangspunkt i norsk
folkemusikk, var gruppen også inspirert av engelsk og amerikansk folkemusikk,
og ikke minst av engelsk folkrock, som representert ved gruppene Fairport
Convention og Steeleye Span. Folque ble oppløst i 1984, men kom sammen til
konserter på 1990- og 2000-tallet. Folque utga 9 LP-plater, tre av disse,
samt et samlealbum, er utgitt på CD
|
|
|
Det var slik det begynte!
I 1972 var jeg en av de mange som spilte merkelige viser på
mollstemt gitar rundt på viseklubber i Oslo. Ofte sammen med en kamerat som
het Eilif Amundsen. Utpå våren det året ble jeg bedt om å være med på
en plate med anti-EEC-viser. Som en følge av plata havnet jeg på turne
nedover sørlandskysten sommeren 1972. På turneen ble jeg kjent med Jørn
Jensen. Da turneen var over traff jeg Eilif og bror hans i Kristiansand,
og dro sammen med dem til London. I en leilighet i London ble vi kjent med to
andre nordmenn, Lars Helljesen og Espen Løvstad.
Ut på høsten startet Jørn, Eilif og jeg visegruppe, og trengte en vokalist.
Espen foreslo søsteren til Lars, Lisa. Vi møtte Lisa Helljesen på en
viseklubb i Rådhusgata. Resultatet ble visegruppa «Brød & Vin» som var en
rar musikalsk blanding. Eilif og jeg drev med amerikansk folkemusikk, Jørn
spilte gitar som Bert Jansch og Lisa kunne alle sangene til den amerikanske
visesangeren Melanie utenat. Men vi ristet sammen et repertoar og begynte å
spille sammen.
Våren 1973 begynte repertoaret å ta form: Engelsk folkemusikk med norske
tekster, norske folkeviser, gitar, banjo, mandolin og dulcimer. 30. april
skiftet vi navn til Folque. Vi fikk med Espen (senere roadmanager for gruppa)
på tamburin og congas, Trond Øverland på bass og Trond Villa på
fele, Jørn kjøpte seg el. gitar og plutselig var vi ikke visegruppe lenger,
men folkrockband! Norske representanter for samme genre som britiske grupper
som Fairport Convention, Steeleye Span og Albion Country Band, selv om
musikken Folque spilte kom til å hente impulser fra mange hold i tillegg til
norsk og engelsk folkemusikk, som bluegrass, barokkmusikk og rock'n'roll.
Platekontrakt!
I 1974 spilte gruppa inn en demo i kjelleren til Øystein Sunde. Øystein tok
tapen med seg til Phonogram. Den første plata, Folque, kom ut samme
året. Øystein var produsent, og vi fikk hjelp i studio av trommeslageren Thor
Andreassen.
Ikke før var plata ute så begynte bandet å sprekke. Personlige og musikalske
uenigheter førte til at Jørn gikk ut og at Lars Helljesen overtok som
gitarist. Med Lars og Stratocaster'n hans i bandet ble det tydelig at fast
trommeslager var nødvendig, og innen vi gikk i studio for å spille inn Kjempene
på Dovrefjell i 1975, hadde Morten Jakobsen begynt i gruppa. Samme
høst forsvant Trond Ø. i retning India, og Eilif skiftet over fra banjo til
bass.
1976 på Lillestrøm: Lars, Eilif, Morten, Morten, Trond
Nye folk
Etter
innspillingen av Vardøger i 1977, sluttet Lisa og Trond V. i Folque.
Sang og fele ble overtatt av henholdsvis Jenn Mortensen og Øyvind
Rauset. I 1978, etter at Vardøger hadde solgt dårlig, mistet Phonogram
interessen for Folque og gruppa sa ja til platekontrakt med Mai. Resultatet
ble Dans, dans Olav Liljekrans. Tittelsporet var en av gruppas mest
populære låter, selv om plata for øvrig kanskje var Folques svakeste plate.
Folque spilte inn en LP til på Mai, Fredløs, som kom ut i 1980. På
denne plata fikk Jenn for alvor vist at hun kunne synge og Øyvind at han
kunne spille fele. Eilif hadde sluttet i bandet, og nå var det Per Vestaby
som spilte bass. Arvid Esperød var en inspirerende produsent.
I 1980 skjedde det forandringer igjen. Ny trommeslager, Pål Søvik, og
ny bassist, Roald Thomesen, og nytt plateselskap, Talent. Den nye
plata, Landet ditt, var ikke minst preget av Øyvinds komposisjoner og
syntheziser.
1977 på Hortenfestivalen
Øyvind,
Morten, Jenn, Morten, Eilif og Lars
Siste kapittel
Siste fase i Folques historie begynte da Øyvind sluttet i 1981. Gruppa sto
uten felespiller. Lars’ gitar og min mandolin overtok soloene, og gruppa
viste seg å klare seg tålelig bra uten fele. Sort Messe, ble spilt inn
året etter. LPen var dominert av Lars som komponist og arrangør og meg som
tekstforfatter og komponist. Arvid var tilbake som produsent og resultatet
ble en av Folques kanskje beste plater.
Sommeren 1984 fikk vi tilbud om å spille på en festival i Danmark, og til
tross for at bandet omtrent var oppløst, sa vi ja. Vi fikk med oss Øyvind
igjen, samt Trond Ø. på bass. På Midt-Fyn festivalen sto et band som ikke
hadde spilt sammen på lenge, etter en slitsom tur med gitarer under armen på
fly og tog fra Oslo til Fyn, med stressa arrangører som ikke ga tid til
lydtest. Og så kom vi på scenen, og alt satt der det skulle! Konserten som
skulle bli Folques siste på mange år ble tatt opp og resultatet ble
«live»-plata Dans, dans... utgitt i 1991.
Morten Bing
|
